Utstillingen presenterte Sofus Madsens og Ingebrigt Viks skildringer av livets ulike faser, fra tidlig barndom til sen alderdom.
Sofus Madsens favnet i sin kunst menneskelivets mange faser, fra fødsel til sen alderdom – med hovedsiktemål å fange de ulike aldres karakteristiske trekk. Det individuelle ofres for å si noe allmenmenneskelig – i ofte symbolladede skildringer av barn og voksne.
Vik konsentrerte seg særlig om to livsfaser. I årene han oppholdt seg i Paris, men også senere, formet Vik flere arbeider av unge jenter og gamle koner. Dette danner en hovedtematikk i Viks produksjon som kunstner. Han skrev i et brev at det var livsens vår og livsens høst han ville gi uttrykk for i sin kunst, i verk der enkeltindividet trer frem.
De skildret begge livsfasene i et formspråk som ligger mellom klassisisme og naturalisme, mellom stram, idealiserende form og nærhet til motivet.
Utstillingen stilte sammen Sofus Madsens og Hans Jacob Meyers barneskildringer, fra Meyers nyfødte spedbarn til Madsens Ung pike, på vei til å bli voksen.
Både Hans Jacob Meyer og Sofus Madsen var på sitt beste som billedhuggere når de formet barn i leire eller gips. Og det er antagelig barneskulpturene de to bergens-kunstnerne er mest kjent for i dag.
De to kunstnerne forteller ulike fortellinger om barndommen. Madsen skildrer barnets nysgjerrighet og lek, med godt avstand til livets mer alvorlige sider. Meyers noe mer lavmælte skildringer får mer enn noe frem barnets sårbarhet, antagelig preget av at familien Meyers eldste sønn døde, bare fire år gammel.
Åpningsutstillingen i 1999 hadde som mål å få frem bredden og hovedtemaene i Sofus Madsens skulpturkunst. Utstillingen var retrospektiv og viste Sofus Madsen sin kunst fra 1897 til 1967.
Sofus Madsens favnet i sin kunst menneskelivets mange faser, fra fødsel til sen alderdom – med hovedsiktemål å fange de ulike aldres karakteristiske trekk. Det individuelle ofres for å si noe allmenmenneskelig – i ofte symbolladede skildringer av barn og voksne. Mer enn noe skildrer Madsen livskraft og vitalitet. Særlig ser vi dette i kunstnerens skildring av mannen.
